Om jeg ikke er prototypen på en "stressa mamma ala 2010", så er jeg i hvert fall en parodi på en.
Jeg kan ikke fatte hvorfor det blir sånn, eller kan jeg egentlig det? Men greia er at ting har en tendens til å bli siste liten-stress uansett hva jeg foretar meg, enten det er å komme seg opp om morran, eller innkjøp av bursdagsgaver. Jeg VET jeg har god tid på meg, men likevel så velger jeg å utsette det til det nærmer seg. Jeg er visst ikke i stand til å planlegge ting, det har jeg skjønt for lenge siden.
Ta for eksempel de familiene (med mødre i spissen?) som alltid har ting under kontroll. Sydenferie sa du?
Pass - check. Fiksa pass for flere måneder sia (erru gæææren lissom)
Ekstra kontaktlinser til ferien - dette er aldri et problem for den perfekte familie fordi de alltid har et lager med forbruksvarer i den ryddige boden.
Sendt melding om omadressering av Posten? Check. Flere uker sia! Og likeså med avisabonnement.
Kjøpt inn ekstra stor koffert til reisen? Jepp. Unnagjort på januarsalget allerede.
Fått tak i ekstra teltstang, eller primus? No worries. Det ble allerede gjort i fjor da man skjønte at det var et behov.
Kjøpt inn gaver til selskapet i morgen? Hehe, ehh ja, er ikke det vanlig å gjøre noen uker før man skal dit da? Eller månder? Kjøper på storsalg, så klart! Har alltid et lager av evt bursdagsgaver liggende. For ikke å snakke om bursdagskort!
Jeg er ikke en sånn person. Her går det som regel over alle støvleskaft og i siste liten. For det er ikke ALT man kan gjøre flere dager, uker og måneder i forveien. Selv om jeg bakte to kaker i går kveld (og den ene ble ferdig kl 2330), kunne jeg ikke fullføre den andre før i dag, 50 min før gjestene skulle komme. Krem holder seg ikke noe særlig over natta! Så da blir det til at jeg står og skjærer kakebunner som er skjevere enn tårnet i Pisa, mens jeg sjonglerer mellom å piske krem og lage sjokolade- og vaniljekremfyll. Like etterpå skal en marsipanpølse bli til et marsipanlokk (gikk på andre forsøk), og deretter skal det pyntes med kremdotter (som selvfølgelig må bli farga først).
Kanskje ikke så rart man blir svett i blant. I går løp jeg febrilsk rundt på et kjøpesenter for å lete etter bursdagsgaver til snuppa, som fylte 4 år i dag <3 (visste hva jeg skulle ha), men jeg ville samtidig skynde meg hjem for å kunne rydde og vaske i heimen. Gaver ble pakka inn, ballonger blåst opp, et bursdagskort tok form og like etter vendte jeg snuta mot puta. Da fikk jeg ikke sove med det første. Tanken på når jeg skulle rekke å rydde det hysterisk rotete soverommet ga meg en verkebyll på hjernen. Men det ble nå bursdag!
Mammas lille prinsesse var ikke sen om å stå opp i morges, etter at hun hadde gnidd litt nattesøvn ut av øya. Det er så sjarmerende å se at hun blir glad for "små" ting også, som en fake mobiltelefon med prinsesser på. Det ønska hun seg veeeeldig!! Samme med Hello Kitty crocs. Hello Kitty er nemlig tingen for tia. Det er det som er IN, hvis du lurte... Noe som resulterte i flere HK produkter på gavebordet.
Nå ventes besøksrunde nr 2 i morra formiddag. Det samme på søndag. Siden jeg ikke har fått planlagt innkjøp for noen av dagene, må dette skje i morra kl 08. Da blir det stresshandling når butikkene åpner, samt ny rydde- og vaskerunde en time før gjestene kommer. Det blir litt sånn multitasking på høyt nivå. Men siden det alltid er sånn det blir her i heimen, så er det kanskje på tide at jeg stikker hue fram fra parodi-jorda og si hey -
kanskje det er akkurat det som passer meg best? Ps. Jeg er veldig glad for at jeg ikke er perfeksjonist. Det hadde tatt knekken på meg ;)
Happy birthday!
